Overwatch League

Ligastruktur og format

Overwatch League var eid og drevet av Blizzard Entertainment og dets morselskaps datterselskap, Major League Gaming. Den avviste opp- og nedrykkssystemet som er vanlig i annen esport, og tok i stedet i bruk en lukket franchisemodell lik de store nordamerikanske idrettene. Ligaen hadde tjue permanente lag delt inn i to conferencer, East og West, med åtte lag i East og tolv i West.

Dens første sesong i 2018 etablerte det grunnleggende konkurranseformatet. Den besto av en førsesong, en grunnserie delt inn i fire femukers etapper, og et sluttspillturnering. Hver etappe ble avsluttet med sitt eget sluttspill for å kåre en etappemester. Lagene spilte 40 grunnseriekamper. Det beste laget fra hver divisjon sikret en høy seed i sesongens sluttspill, med flere plasser fylt av de beste gjenværende lagene på tvers av begge conferencene. En All-Star helg, med lag valgt av fans og ligaens representanter, ble også arrangert.

Påfølgende sesonger så justeringer. 2019-sesongen reduserte antall kamper til 28 og fjernet det fjerde etappesluttspillet. Et stort skifte kom i 2020 med innføringen av en homestand-modell, hvor lagene skulle arrangere livearrangementer, men dette ble forlatt på grunn av COVID-19-pandemien. Sesongen ble omstrukturert til online, to måneders turneringer. Pengepremier ble tildelt for plassering i grunnserien, etappesluttspill og mesterskapssluttspillet, med 2018-mesteren som vant 1 million dollar fra en total pott på 3,5 millioner dollar.

Spillopplegg og konkurranseregler

Kamper ble spilt på en tilpasset versjon av Overwatch, et fem mot fem lagbasert førstepersonsskytespill. Målet er at lagene samarbeider for å fullføre kartspesifikke mål, som å eskortere en last eller kontrollere et punkt. Spillere velger fra en rolleliste med helter delt inn i tre klasser: Damage, Support og Tank. Fra 2019 krevde en role lock-regel at lagene stilte med en sammensetning på to Damage, to Support og to Tank helter. Spillere kunne bytte til en annen tilgjengelig helt innenfor sin klasse ved død eller ved å returnere til respawn-punktet, noe som tillot dynamiske strategiske justeringer.

I løpet av grunnserien fulgte kamper et best-av-fem-kart-format. Kartpoolen, hentet fra standard spillmoduser som Control, Assault, Escort og Hybrid, ble satt periodisk av ligaen. Et lag som vant tre kart først vant kampen. Hvis stillingen var uavgjort 2-2 etter fire kart, avgjorde et tiebreaker Control-kart vinneren. Tabellplasseringer var primært basert på seier-tap-statistikk, med kartdifferanse brukt som tiebreaker. Lag kunne bare bytte spillere mellom kart. Alle kamper ble spilt på identisk ligalevert datamaskinutstyr, men spillerne kunne bruke sitt eget foretrukne tastatur og mus.

Spilloppdateringer fra den offentlige versjonen av Overwatch ble ikke umiddelbart tatt i bruk på ligaserveren. Endringer, inkludert nye helter, kart og balansejusteringer, ble rullet ut ikke oftere enn en gang hver sjette uke for å opprettholde konkurransestabilitet. Lagene fikk imidlertid tilgang til private servere med de nyeste oppdateringene for trening, slik at de kunne forberede nye strategier før offisiell implementering.

Spillere, lønninger og oppførsel

Overwatch League-lag kunne ha en stall på opptil tolv spillere, med bytter tillatt mellom kart. Stallene ble låst ved sesongstart, men kunne justeres i løpet av en midtsesongsigneringsperiode og et vindu for fri agentskap etter sesongen. Ligaen hadde ingen regionale restriksjoner på spillernasjonalitet, noe som tillot lag å signere talenter fra hele verden, eksemplifisert av det hel-sørkoreanske London Spitfire-stallet i 2018. Det eneste kvalifikasjonskravet var at spillerne var minst 17 år gamle og i stand til å reise internasjonalt.

Ligaen garanterte spillerne en årslønn, fordeler og en andel av lagets premiepenger. For 2023-sesongen ble minstelønnen satt til 54 249 dollar. Lagene var pålagt å gi spillerne minst 50 % av lagets turneringspremier og inntektsdelingsbonuser, men spillerne kunne forhandle om større andeler. I en bemerkelsesverdig signering i 2017 sikret Jay 'sinatraa' Won en lønn på 150 000 dollar med San Francisco Shock pluss en 50 % bonusandel. Ytterligere fordeler inkluderte helseforsikring, pensjonsordninger, bolig, treningsstøtte og medietrening.

Spillere var pålagt å følge en ligapålagt oppførselkode. Overtredelser kunne føre til bøter og suspensjoner fra både ligaen og deres lag. En fremtredende tidlig hendelse involverte Dallas Fuel-spilleren Félix 'xQc' Lengyel, som ble suspendert i fire kamper og bøtelagt 2000 dollar av ligaen for homofobiske kommentarer, mens laget hans suspendert ham for resten av etappen. Etter ytterligere oppførselsproblemer ble han løst fra kontrakten. Blizzard innførte senere en online disiplinoversikt i desember 2018 for offentlig å liste opp spillersuspensjoner og bøter.

Stien til proff: Open Division og Contenders

Blizzard drev et lagdelt utviklingssystem for å mate talent inn i Overwatch League. Grunnlaget var Open Division, lansert i juni 2017, en amatørkonkurranse over syv globale regioner: Australia, Kina, Europa, Korea, Nord-Amerika, Stillehavet og Sør-Amerika. Vinnerlagene tjente premiepenger og kreditter til Blizzards nettbutikk, med toppplasserte som kvalifiserte seg for etter sesong-turneringer.

Den primære mate-ligaen var Overwatch Contenders, lansert i 2018 som en global minor league. Den konsoliderte flere eksisterende regionale turneringer til en enhetlig struktur med syv divisjoner som tilsvarte Open Division-regionene. Contenders-lag kunne være tilknyttet en Overwatch League-franchise som et akademilag. Under et two-way kontraktsystem kunne opptil to spillere fra et akademilag bevege seg mellom Contenders- og Overwatch League-stallene.

Formatet utviklet seg over tid. Opprinnelig hadde de fleste divisjonene 12 lag. For 2019-sesongen reduserte Blizzard dette til åtte lag per region og delte Nord-Amerika inn i East- og West-divisjoner, samtidig som de påla en grense på tre 'importspillere' fra utenfor en divisjons hjemregion. Disse endringene ble reversert for 2020-sesongen. De åtte beste Open Division-lagene i hver region ble også invitert til Contenders Trials, en ukentlig opprykksturnering for en sjanse til å komme inn i Contenders.

Utfordringer og overgang

Ligaen møtte betydelige operative og økonomiske utfordringer gjennom hele sin levetid. Skepsis møtte kunngjøringen i 2016 på grunn av Overwatchs uprøvde esportsspor og den nye franchisemodellen med høye inngangsavgifter, som startet på 20 millioner dollar per lag i 2018 og steg til mellom 35 millioner og 60 millioner dollar for ekspansjonslag. COVID-19-pandemien i 2020 tvang til avlysning av de planlagte homestand-arrangementene, og flyttet konkurransen helt online. Mens noen lageiere noterte seg at dette reduserte potensielle tap fra å arrangere livearrangementer, reiste det spørsmål om ligaens langsiktige økonomiske modell.

Eksterne press økte i 2021 da nesten alle ligasponsorer trakk seg etter en rettssak mot Activision Blizzard. Ytterligere forstyrrelser kom sent i 2022 da Blizzards partnerskap med NetEase tok slutt, noe som suspenderte tilgangen til Overwatch 2 i Kina. Dette førte til oppløsningen av Chengdu Hunters, ligaens første lagavgang, og førte til at ligaen tillot Overwatch Contenders-lag å konkurrere i sin Eastern Region for 2023-sesongen.

Tidlig i 2023 startet lageiere kollektivt en forhandlingsprosess som resulterte i at Blizzard frafalt alle utestående franchiseavgifter. I november 2023 kunngjorde Blizzard at Overwatch League 'gikk over' til en ny, mer tradisjonell esportsstruktur. Dette markerte slutten på OWL, med dens etterfølger, Overwatch Champions Series (OWCS), planlagt å starte i 2024.