Super Smash Bros. Brawl
Super Smash Bros. Brawl er det tredje spillet i Nintendos populære plattform-slagspillserie, utgitt til Wii i 2008. Det utvidet serien med et stort utvalg figurer, en historiedrevet enspillerkampanje og seriens første flerspiller på nett. Spillet ble en kritiker- og kommersiell suksess, med et salg på over tretten millioner eksemplarer verden over.

| Utvikler | Sora Ltd. |
|---|---|
| Utgiver | Nintendo |
| Regissør | Masahiro Sakurai |
| Plattform | Wii |
| Utgivelse | 31. januar 2008 (JP), 9. mars 2008 (NA), 26.-27. juni 2008 (AU/EU) |
| Sjanger | Plattform-slagspill |
| Spillmoduser | Enspiller, flerspiller, flerspiller på nett |
| Forgjenger | Super Smash Bros. Melee |
| Etterfølger | Super Smash Bros. for Nintendo 3DS og Wii U |
Utvikling og utgivelse
Super Smash Bros. Brawl ble annonsert på en pressekonferanse før E3 2005 av Nintendo-president Satoru Iwata. Det markerte et skifte for serien, da det var det første spillet som ikke primært ble utviklet av HAL Laboratory. I stedet ble et kreativt team under Sora Ltd., ledet av seriens regissør Masahiro Sakurai, satt sammen med medlemmer fra ulike Nintendo- og tredjepartsstudioer. Utviklingen begynte i oktober 2005 og møtte flere forsinkelser før verdensutgivelsen i 2008, som startet i Japan 31. januar og ble avsluttet i Europa 27. juni.
Spillet var en stor produksjon, med et musikalsk lydspor komponert av et samarbeid mellom 38 videospillkomponister. Utviklingen gjorde det mulig for Sakurai å realisere en mer omfattende enspilleropplevelse, et mål han hadde hatt for serien. Spillets omfang og polering ble anerkjent ved utgivelsen, da Brawl vant Fighting Game of the Year fra Academy of Interactive Arts & Sciences og senere ble inkludert i boken 1001 Video Games You Must Play Before You Die.
Grunnleggende spillmekanikker
Brawl følger seriens signaturformel for plattform-slagspill, der målet er å slå motstanderne av skjermen i stedet for å tømme en helsebarre. Figurer starter med 0 % skade, og etter hvert som de blir truffet, øker skadeprosenten deres. En høyere prosentandel gjør at en figur flyr lenger når den blir slått, noe som gjør det lettere å sende dem ut av arenaen. Kamper kan spilles med opptil fire deltakere ved hjelp av ulike kontrollere, inkludert Wii Remote, GameCube-kontrolleren og Classic Controller.
Spillet introduserte flere nye mekanikker. Den mest bemerkelsesverdige er Final Smash, et figurspesifikt superangrep som aktiveres ved å knuse en flytende Smash Ball. Disse kraftige angrepene kan snu kampens gang. Brawl utvidet også gjenstandssystemet med nye tillegg og endringer på tilbakevendende gjenstander. Assist Trophies og Poké Balls tilkaller gjestefigurer og Pokémon for å hjelpe spilleren, noe som legger til et nytt lag med kaos i kampene.
Utvalg figurer og arenaer
Det spillbare utvalget figurer i Brawl vokste fra forgjengeren, Super Smash Bros. Melee, selv om noen Melee-figurer ble fjernet. Det er historisk betydningsfullt for å introdusere seriens første tredjepartsfigurer. Utvalget inkluderer klassiske Nintendo-ikoner som Mario og Pikachu, sammen med nykommere og gjestekjempere. Hver figur har sitt eget sett med standardangrep, spesialbevegelser og en Final Smash.
Brawl har 41 valgbare arenaer, hvorav 29 er tilgjengelige fra starten. Arenaene er dynamiske og endrer ofte layout eller har interaktive elementer som ødeleggbart terreng. For første gang var arenaer basert på tredjepartsserier, som Metal Gear Solids Shadow Moses Island. Spillet inkluderer også en Stage Builder-modus som lar spillerne lage og dele sine egne kamparenaer, som kunne sendes inn på nett via den nå nedlagte Nintendo Wi-Fi Connection.
The Subspace Emissary
Et stort tillegg til Brawl er den omfattende enspiller Adventure-modusen, kalt The Subspace Emissary. Dette er et sidescrollende slåssespill med en fullstendig fortelling, forklart gjennom datagenererte mellomsekvenser. Plottet følger Nintendo-figurer som slår seg sammen for å kjempe mot Subspace Army, ledet av Ancient Minister. Modusen har originale fiender som Primid, samt bosser fra Nintendos historie.
The Subspace Emissary kan spilles kooperativt med en annen spiller. Den inkorporerer et progresjonssystem som bruker samleklistermer, som spillerne kan bruke på figurenes troféer for å forsterke evner i modusen. Scenarioforfatter Kazushige Nojima, kjent fra Final Fantasy-serien, samarbeidet med regissør Masahiro Sakurai for å konstruere modusens historie, noe som gjorde den til en mer utdypet narrativ opplevelse enn tidligere Super Smash Bros.-enspillertilbud.
Flerspiller og nettfunksjoner
Brawl tilbyr omfattende lokale flerspilleralternativer, inkludert Special Brawl for kamper med egendefinerte regler, og Tourney-modus for utslagsrunder som støtter opptil 32 deltakere. En Rotasjonsfunksjon lar opptil seksten spillere byttes inn og ut av kamper. Spillet var også det første i serien som inkluderte flerspiller på nett via Nintendo Wi-Fi Connection.
Spillerne kunne kjempe mot registrerte venner eller tilfeldige motstandere på nett, og kommunisere med forhåndsdefinerte fraser. En Tilskuermodus lot spillerne se på kamper og satse på utfallet. Nettjenesten tillot også deling av egendefinerte arenaer, skjermbilder og repetisjonsvideoer gjennom en Smash Service, som hadde daglig brukerinnsendt innhold. Disse nettfunksjonene ble imidlertid avsluttet 20. mai 2014.
Hvelv og samleobjekter
Hvelvet fungerer som Brawls samlingssenter, som huser troféer og klistremerker. Troféer er samlefigurer med beskrivelser av figurer og gjenstander fra spillhistorien. De oppnås primært gjennom minispillet Coin Launcher, der spillerne skyter mynter for å låse dem opp. Ytterligere troféer kan fanges i The Subspace Emissary ved hjelp av et Trophy Stand-gjenstand, hvorav noen gir bakgrunnshistorie for eventyrmodusen.
Klistremerker er et annet samleobjekt, som består av videospillillustrasjoner. Utover å bli samlet for fullføring, har klistremerkene en funksjonell bruk i The Subspace Emissary, der de kan brukes på figurer for å forbedre statistikken deres. Spillerne kunne også arrangere troféer og klistremerker på virtuelle bakgrunner for å lage skjermbilder, som kunne deles på nett mens tjenesten var aktiv.
Arv og innvirkning
Super Smash Bros. Brawl var en enorm kommersiell suksess, og ble det åttende bestselgende Wii-spillet med over tretten millioner solgte eksemplarer. Det fikk utbredt kritikerros for sitt innhold og underholdningsverdi, til tross for noen kritikk for lastingstider. Den ambisiøse enspillerkampanjen og introduksjonen av nettspill satte nye standarder for serien.
Spillets innflytelse varer ved, da det ble fulgt av Super Smash Bros. for Nintendo 3DS og Wii U i 2014. Det spilte en rolle i å popularisere plattform-slagspillsjangeren og dets status som en avgjørende flerspilleropplevelse på Wii bekrefter dets plass som et landemerkespill både i Super Smash Bros.-serien og konkurransespillenes historie.
FAQ
Når ble Super Smash Bros. Brawl utgitt?
Super Smash Bros. Brawl ble utgitt i Japan 31. januar 2008, i Nord-Amerika 9. mars 2008, i Australia 26. juni 2008 og i Europa 27. juni 2008.
Hva er The Subspace Emissary?
The Subspace Emissary er Brawls historiedrevne enspiller Adventure-modus. Det er et sidescrollende slåssespill med mellomsekvenser, der spillerne kjemper mot Subspace Army. Det kan spilles kooperativt og har et klistremerkessystem for å forsterke figurer.
Hadde Brawl flerspiller på nett?
Ja, Brawl var det første spillet i serien som hadde nettkamper via Nintendo Wi-Fi Connection. Denne tjenesten tillot kamper med venner eller tilfeldige spillere, tilskuermodus og deling av egendefinert innhold, men den ble avsluttet 20. mai 2014.
Hva er en Final Smash?
En Final Smash er et figurspesifikt superangrep introdusert i Brawl. Det er betydelig kraftigere enn vanlige angrep og aktiveres ved å ødelegge en flytende gjenstand kalt Smash Ball under en kamp.
Hvor mange figurer og arenaer er det i Brawl?
Brawl har et utvidet utvalg figurer fra forgjengeren, inkludert seriens første tredjepartsfigurer. Det inneholder 41 valgbare arenaer, hvorav 29 er tilgjengelige fra starten, hvorav noen er basert på tredjepartsspill som Metal Gear Solid.
Kilde: Engelskspråklig Wikipedia (CC BY-SA), oversatt og omskrevet av Redington Cybersport-redaksjonen.





