Super Smash Bros.

En annen type kampspill

Kjernen i Super Smash Bros. er et radikalt brudd med tradisjonelle kampspill som Street Fighter og Tekken. I stedet for å slite ned motstanderens helsebarre, er målet å slå dem helt av scenen. Hver karakter har en skadeprosent som øker når de blir truffet. Jo høyere prosenten er, desto lenger flyr de fra angrep, noe som gjør det lettere å sende dem ut i intetheten. Karakterer kan forsøke å komme seg tilbake ved å bruke hoppene og spesialangrepene sine for å nå scenen igjen, noe som legger til et kritisk lag med luftstrategi og plattformferdigheter som ikke finnes i andre kampspill. Spillet har også blokkering, unnamanøvrer og grep for defensiv og offensiv spillestil.

Kontrollene er forenklet for hele roosteret. Hver karakter bruker de samme grunnleggende knappekombinasjonene for angrepene sine, noe som fjerner behovet for å memorere komplekse kommandoinndata. Denne designfilosofien gjør spillet umiddelbart tilgjengelig. Scenene i seg selv er dynamiske arenaer gjengitt i 3D, men spilt på et 2D-plan, ikke enkle flate plattformer. De er inspirert av ulike Nintendo-serier som Metroid og Star Fox og har bevegelige deler, farer og dramatiske endringer i hele oppsettet, noe som gjør det valgte miljøet til en nøkkelstrategisk faktor i hver kamp.

Gjenstander, moduser og flerspiller

Ulike våpen og kraftforsterkere dukker opp tilfeldig under kampene, og faller ned på scenen som gjenstander fra Nintendo-serier. Disse inkluderer Koopa-skjell, hammere og Poké Baller, som kan brukes til å påføre skade, gjenopprette helse eller skape andre effekter. Spillet tilbyr strukturert enspiller- og kaotisk flerspiller-opplevelser. Den primære enspillermodusen, senere kjent som Classic Mode, gir spillerne i oppgave å beseire en fast serie med data-motstandere med et begrenset antall liv innen en tidsfrist. Spillere kan justere vanskelighetsgraden og antall liv. Hvis de taper, kan de fortsette på bekostning av samlede poeng. Denne modusen inkluderer også minispillene Break the Targets og Board the Platforms, som tester en karakters spesifikke bevegelses- og angrepsevner. En treningsmodus gir ubegrenset trening mot data-motstandere.

Flerspiller er spillets definerende trekk, og støtter opptil fire spillere samtidig. Kamper kan settes som stock-kamper, hvor hver spiller har et fast antall liv, eller tidsbegrensede kamper, hvor spilleren med flest utkastelser når tiden går ut, vinner. Spillere kan kjempe i free-for-all- eller lagformater. En vinner erklæres når tiden går ut eller alle spillerne på et lag mister livene sine. Hvis en tidsbegrenset kamp ender uavgjort, utløses en plutselig død-runde hvor alle kjemperne starter med 300 % skade, noe som sikrer en rask og avgjørende siste sammenstøt. Spillet inkluderte også støtte for Nintendo 64 Rumble Pak for forbedret tilbakemelding.

Nintendo-allstarcastet og presentasjonen

Super Smash Bros. etablerte seriens signatur crossover-appell ved å inneholde tolv spillbare karakterer fra store Nintendo-serier som Mario, The Legend of Zelda, Star Fox, Yoshi, Donkey Kong, Metroid, F-Zero, Mother, Kirby og Pokémon. Åtte karakterer er tilgjengelige fra starten, med fire til låst opp ved å oppfylle spesifikke spillkriterier. Hver kjemper har et symbol fra hjemmeserien sin som vises bak skademåleren sin og et angrepssett inspirert av de originale spillene deres, som Samus' ladede blastere og Links arsenal av dungeon-gjenstander.

Den originale reklamekunsten og bruksanvisningen avbildet karakterene som lekedokker i tegneseriestil som kommer til live for å kjempe, et stilistisk valg som senere ble erstattet av troféer og in-game 3D-modeller i oppfølgerne. Under utviklingen ble flere planlagte karakterer kuttet, inkludert Marth, King Dedede, Bowser og Mewtwo, som alle ble lagt til i senere spill. Clefairy ble også vurdert som et alternativ til Jigglypuff.

Utvikling og kreative opprinnelser

Spillet ble uttenkt av HAL Laboratorys Masahiro Sakurai, som var interessert i å lage et firespiller kampspill. Han utviklet først en prototype i september 1997 kalt Dragon King: The Fighting Game som brukte generiske placeholder-karaktermodeller. Med forståelsen av at mange kampspill ikke solgte godt, søkte Sakurai etter et originalt konsept. Hans nøkkelidé var å inkludere berømte Nintendo-karakterer. Siden han visste at han kanskje ikke fikk tillatelse hvis han spurte først, utviklet han prototypen i hemmelighet uten å informere Nintendo, og viste den først da den var godt balansert. Denne prototypen inneholdt Mario, Donkey Kong, Samus og Fox.

Etter å ha presentert den polerte prototypen for Nintendo på slutten av 1997, ble prosjektet godkjent. Tittelen Super Smash Bros. ble foreslått av Satoru Iwata, som ble med for å hjelpe på prosjektet. Iwata foreslo Bros. for å antyde at karakterene var venner som løste en liten uenighet, ikke bare sloss. Lydsporet, komponert av Hirokazu Ando, inneholder nyarrangert musikk og noen stykker tatt direkte fra deres opprinnelige Nintendo-serier. Et komplett lydspor ble utgitt på CD i Japan i 2000.

Lanseringskampanje og arrangement

For å markedsføre spillets nordamerikanske lansering, arrangerte Nintendo of America et arrangement kalt Slamfest '99 i MGM Grand Adventures-forlystelsesparken i Las Vegas den 24. april 1999. Arrangementet inneholdt en ekte brytekamp mellom kostymerte utøvere kledd som Mario, Yoshi, Pikachu og Donkey Kong. Disse kostymene ble gjenbrukt fra spillets TV-reklame, som var satt til The Turtles' sang Happy Together. Arrangementet hadde også stasjoner hvor deltakerne kunne prøvespille spillet. Det er verdt å merke seg at brytekampen ble direktestrømmet på nettet via RealPlayer og var tilgjengelig for gjenvisning i måneder etterpå via en nedlastbar fil fra arrangementets offisielle nettside.

Mottakelse blant kritikere og kommersielt

Ved utgivelsen fikk Super Smash Bros. generelt gunstige anmeldelser. Kritikere roste i stor grad den oppfinnsomme og tilgjengelige flerspillermodusen, musikken, den originale kampstilen og den enkle læringskurven. IGN kalte det et utmerket valg for en verdig flerspiller smash 'em up og ga det en Editors' Choice-pris for Best Fighting Game. GameSpot noterte at spillet var ekstremt enkelt å lære og lett å mestre, med at den virkelige sjarmen kom frem i firespillermodus. Famitsu ga det 31 av 40.

Noe kritikk ble rettet mot den begrensede enspilleropplevelsen og utvalget av kamparenascener. IGN fant enspillerdelen rutinemessig, og GameSpot noterte at den ikke ville vare lenge. Til tross for dette ble det nyskapende konseptet bredt sett på som en stor styrke. Spillet var en enorm kommersiell suksess, og solgte over fem millioner eksemplarer verden over innen 2001, med 2,93 millioner solgt i USA og 1,97 millioner i Japan. Det ble en Nintendo 64 Player's Choice-tittel og var finalist for Console Action Game of the Year og Console Fighting Game of the Year ved de 3. årlige Interactive Achievement Awards, noe som bekreftet dets betydning og førte direkte til den vellykkede oppfølgeren, Super Smash Bros. Melee.