REDINGTONCYBERSPORTAbonner
CS2LoLValorantDota 2EA FCRocket LeagueiGamingWiki
Spill

Red Orchestra: Ostfront 41–45

Red Orchestra: Ostfront 41–45 er et banebrytende taktisk førstepersonsskytespill for flere spillere som ble utgitt i 2006, kjent for sin kompromissløse dedikasjon til realisme i skildringen av kampene på østfronten under andre verdenskrig. Utviklet av Tripwire Interactive, vokste spillet frem fra en vellykket mod-konkurranse og etablerte en distinkt, hardcore nisje i konkurransedyktig online-spilling.

Red Orchestra: Ostfront 41–45
Bilde: youtube.com
UtviklerTripwire Interactive
Utgivelse14. mars 2006
PlattformPC
SjangerTaktisk førstepersonsskytespill
SettingØstfronten, andre verdenskrig (1941–1945)
Solgte kopier (per april 2009)Omtrent 400 000
ForgjengerRed Orchestra: Combined Arms (mod)
OppfølgerRed Orchestra 2: Heroes of Stalingrad (2011)
Offisielle kart16
Støttede fellesskapskart10

Fra mod til frittstående suksess

Opprinnelsen til Red Orchestra: Ostfront 41–45 ligger i en total konverteringsmod for Unreal Tournament 2004 kalt Red Orchestra: Combined Arms, som i seg selv opprinnelig ble utviklet for Unreal Tournament 2003. Det uavhengige internasjonale teamet bak denne modden, som senere skulle danne Tripwire Interactive, deltok i NVIDIA Make Something Unreal Contest. Deres suksess i denne konkurransen, som inkluderte å vinne Best Mod-prisen fra Computer Games Magazine i 2004, sikret dem førstepremien på gratis Unreal Engine 2.5- og 3.0-lisenser. Denne seieren finansierte direkte utviklingen av et fullverdig kommersielt produkt.

Utviklingen av Combined Arms-versjonen av modden, spesielt versjon 3.0, ble drevet av forslag om at kjøretøy burde inkluderes for å hjelpe prosjektet fremover i konkurransen. Videre forbedring førte til versjon 3.3, den endelige versjonen av modden. Tripwire Interactive kunngjorde det frittstående spillet i november 2005 og valgte Valves Steam-plattform for distribusjon. Red Orchestra: Ostfront 41–45 ble utgitt på Steam 14. mars 2006, og markerte studios første offisielle prosjekt. Spillet ble en kritikersuksess, fikk gode anmeldelser og ble kåret til en av finalistene for Computer Games Magazines topp 10 dataspill i 2006. Per april 2009 hadde det solgt omtrent 400 000 kopier.

En filosofi om hardcore realisme

Red Orchestra skilte seg fra andre andre verdenskrig-skytespill gjennom en ubønnhørlig fokus på simulering og realisme. Spillet fjerner vanlige spillerhjelpemidler og tvinger frem en mer bevisst og taktisk spillestil. Det er ingen skjermkors for sikting. I stedet må spillerne sikte gjennom de tredimensjonale jernsiktene på våpenet sitt og manuelt kompensere for figurens pust og naturlig svai fra å holde våpenet. Alternativt kan de bruke et mye raskere, men mindre nøyaktig friskytesystem fra hoften, som bare er effektivt på svært kort hold.

Spillets avanserte ballistikksystem modellerer kulefall og flytid for både håndvåpen og stridsvognskuler. Spillerhelse er ikke representert av en numerisk teller, men av et diagram av spillerens kropp med rødlige seksjoner som viser skadede områder. Det er ingen måte å komme seg fra skader på, selv om spilleren etter en kort periode vil fungere med 100 % kapasitet igjen. Skader har spesifikke effekter, som å midlertidig bremse spilleren hvis ben blir truffet, eller få en spiller til å slippe det våpenet de holder hvis hendene er skadet. Spillere må også mentalt holde styr på ammunisjonen sin, da det ikke er noen skjermteller. Repetergeværer er typisk dødelige med et enkelt skudd mot brystkassen eller hodet, og halvautomatiske rifler som SVT-40 og Gewehr 43 er også i stand til å drepe med ett skudd.

Mannskapsbasert panserkrigføring

Kjøretøykamp er en sentral søyle i Red Orchestra-opplevelsen, designet med samme forpliktelse til realisme som infanterispillet. Spillere kan betjene stridsvogner og andre kampkjøretøy, og ta på seg spesifikke mannskapsroller som sjåfør, kommandør eller maskingeværskytter. De fleste stridsvogner kan romme opptil tre mannskapsmedlemmer for å være fullt effektive, spesielt i nærkamp i byer. En stridsvogn er mest effektiv med flere spillere som samarbeider i disse rollene, men en enkelt spiller kan betjene en alene ved å bytte mellom posisjoner etter behov.

Spillets mekanikker oppmuntrer til lagarbeid ved å gi poeng til alle spillerne i et kjøretøy for handlingene til deres medmannskaper. For eksempel, hvis en sjåfør og en kommandør ødelegger en fiendtlig stridsvogn, får begge poeng for nedskytingen. Når en spiller opererer en stridsvogn alene, kan de bare utføre én rolle om gangen. Dette forhindrer en enslig spiller fra å bevege seg, skyte og lade om samtidig, da omlasting er en spesifikk oppgave utført av kommandørrollen. Stridsvognens panser er også svært detaljert, med gjennomtrengnings- og avbøyningsmekanismer som er relatert til rekkevidde og prosjektilbanens vinkel. Visse kart gir også artilleristøtte som kan utnyttes av både troppsførere og stridsvognskommandører.

Infanteribevegelse og kartdesign

Infanterispillet er bygget på et realistisk modellert bevegelsessystem. Spillere har muligheten til å ligge og bevege seg på magen, sprinte mens de står eller sitter på huk, og sette opp maskingeværer på gjenstander for stabil ildgivning. Dette bevegelsessystemet utfyller spillets dødelige skyting, og gjør posisjonering og bruk av dekning avgjørende for overlevelse. Spillet konsentrerer seg stort sett om flerspilleraspektet, selv om en enkeltspiller-øvingsmodus er tilgjengelig for trening.

Slagmarken er definert av spillets kart. Red Orchestra ble lansert med 16 offisielle kart og støttet senere 10 fellesskapslagde kart. Red Orchestra SDK, selv om det aldri gikk utover en betaversjon, tillot fellesskapet å produsere hundrevis av brukerskapte kart. Kart er kategorisert i spesifikke typer for å forme spillopplevelsen. Infanterikart fokuserer på fotfolkkamp, noen ganger inkludert pansrede personellkjøretøy. Stridsvognskart er designet primært for pansrede kjøretøyengasjementer. Combined Arms-kart er de mest komplekse, og gjør samordningen av infanteri og panser til hovedfokuset i spillet. Områder er rikt detaljerte med ødelagte bygninger, vrakede kjøretøy, propagandaplakater og forsyningsområder for å øke innlevelsen. Imidlertid er interaksjon med omgivelsene ofte begrenset til gjenstander som er en del av spesifikke mål eller sperringer.

Moddarven og tekniske detaljer

Arven fra mod til butikkprodukt er en kjerne del av spillets identitet. Den originale Red Orchestra: Combined Arms-modden er bemerkelsesverdig for sitt tidlige fokus på den samme realisme som definerte det frittstående spillet. Den inneholdt lite informasjon på skjermen, ingen siktekors, og krevde sikting med jernsikter mens man kompenserte for pust og svai. For Linux-spillere ga Loki-installasjonsprogrammer en måte å kjøre den originale Combined Arms-modifikasjonen med Linux-porten av Unreal Tournament 2004, inkludert et installasjonsprogram for Summer Offensive Map Pack Addon.

Denne moddarven fremmet et sterkt fellesskap rundt det frittstående spillet. Tilgjengeligheten av utviklingsverktøy, selv i beta, sikret en jevn strøm av nytt innhold og variasjoner på spillet, og forlenget spillets levetid. Fellesskapets rolle i kartskapelse og modifikasjon ble offisielt anerkjent gjennom støtten til ti fellesskapslagde kart, og bygde bro mellom utvikler og spiller.

Konkurransemiljøet og arven

Red Orchestra: Ostfront 41–45 skapte et dedikert konkurransemiljø som ble tiltrukket av dets høye ferdighetsgrense og lagbaserte spill. Fraværet av avslappede mekanikker som siktekors og helsegenerering skapte en bratt læringskurve som belønnet koordinering, kommunikasjon og mestring av spillets realistiske systemer. Kamper dreide seg ofte om å kontrollere nøkkelmål på kartet gjennom combined arms-taktikk, der en veltjent stridsvogn støttet av disiplinert infanteri kunne dominere slagmarken. Poengsystemet for kjøretøymannskap oppmuntret ytterligere til strukturert lagarbeid fremfor individuelt spill.

Spillets arv er betydelig. Det beviste den kommersielle levedyktigheten til et hardcore taktisk skytespill og etablerte Tripwire Interactive som en respektert utvikler i sjangeren. Det suksessen førte direkte til utviklingen og utgivelsen av oppfølgeren, Red Orchestra 2: Heroes of Stalingrad, i september 2011, som bygde videre på og raffinerte det grunnleggende spillet etablert av Ostfront 41–45. Det originale spillet forblir en referanse for realisme i militære skytespill, husket for sin autentiske skildring av krigføring på østfronten og sitt krevende, givende konkurransemiljø.

FAQ

Hva er Red Orchestra: Ostfront 41–45?

Det er et flerspiller taktisk førstepersonsskytespill utgitt i 2006, satt til østfronten under andre verdenskrig. Utviklet av Tripwire Interactive, er det kjent for sitt høye nivå av realisme i kamp-simulering og oppstod fra en prisbelønnet mod.

Hvordan fungerer realisme i Red Orchestra?

Spillet fjerner standardhjelpemidler som siktekors og ammunisjonstellere. Spillere sikter med jernsikter med våpensvai og pust, holder styr på ammunisjon mentalt, og har et skadesystem vist på et kroppsdiagram i stedet for helsepoeng. Ballistikken inkluderer kulefall og flytid, og rifler dreper ofte med ett skudd.

Kan man spille med stridsvogner i Red Orchestra?

Ja, kjøretøykamp er en stor funksjon. Spillere kan bemanne stridsvogner i roller som sjåfør, kommandør og maskingeværskytter. Stridsvogner har realistisk panser-modellering med gjennomtrengning og avbøyning, og å operere dem effektivt krever lagarbeid, selv om en enkelt spiller kan bytte mellom roller alene.

Hva var spillets opprinnelse?

Det oppstod som en mod kalt Red Orchestra: Combined Arms for Unreal Tournament 2004. Mod-teamet vant Make Something Unreal-konkurransen, som ga dem Unreal Engine-lisensene som ble brukt til å utvikle det frittstående kommersielle spillet etter å ha dannet Tripwire Interactive.

Hvor mange kart har spillet?

Spillet ble lansert med 16 offisielle kart og støttet senere 10 fellesskapslagde kart. Hundrevis av ytterligere brukerskapte kart ble muliggjort av utgivelsen av en beta Software Development Kit (SDK).

Kilde: Engelskspråklig Wikipedia (CC BY-SA), oversatt og omskrevet av Redington Cybersport-redaksjonen.

Flere esportspill